Because of you, i cry a little more

“Because of you, i laught a little harder, cry a little less, and smile a lot more”

Hei! Sitatet over er et av mine ynglingssitat etter jeg fikk barn selv. Det er bare det, at jeg gråter absolutt ikke mindre! Etter jeg ble mor for 3,5 år siden har jeg bare grått og grått. Ikke fordi jeg er trist, eller har det vondt på noe slags vis. Nei, jeg har det faktisk veldig bra! Allikevel strømmer tårene på. Når jeg var gravid fikk jeg høre det var mye hormoner- og at det ville gå over. Når jeg var nybakt mor fikk jeg høre det var barselstårer- det var helt vanlig, og det ville gå over. Nå sitter jeg her med en stor gutt på over tre år og gråter for hver minste lille ting.

Jeg gråter når jeg ser TV. Enten om noen får barn, blir fridd til, gifter seg eller ender opp med riktig person til slutt. Når deltakerne på farmen får brev hjemmefra og når en brud finner den perfekte kjole. Tårene kommer også når dyr må avlives, eller noen blir mobbet eller bare misforstått.

Jeg gråter når jeg er glad. Hvis jeg får en fin gave kommer tårene pressende. Samme gjelder når noen snakker pent om meg eller gjør noe fint for meg. Det kan til og med være nok at noen har tenkt på meg i en avgjørelse.

Jeg gråter når jeg er sint. Det kan være at gutten min er ekstra “slem” mot meg en dag. Altså at han slår eller ødelegger ting. Eller det kan være så enkelt som at jeg blir oppgitt over at noen ikke holder et løfte.

Jeg gråter når jeg er sliten. I de periodene det har skjedd mye de siste årene, og psyken min har vært tynnstrukket, har jeg vært veldig sliten. Både i kroppen og i hodet. I flere perioder har jeg grått hver gang jeg kjører bil alene. Altså et par minutter fra barnehagen til skolen for eksempel. Det høres jo helt sprøtt ut, men det er bare snakk om et par tårer for så å fortsette dagen som normalt.

Jeg gråter når jeg hører julemusikk. Rett og slett fordi jeg gleder meg til jul, og fordi mange julesanger har utrolig fine budskap. Selvfølgelig gråter jeg ikke hver gang jeg hører en julesang, men julemusikk er noe som ofte får tårene til å strømme på.

Jeg gråter for andre. Jeg kan finne på å gråte hvis noen kommer med en gladnyhet som at de venter barn, har blitt fridd til eller har fått en jobb! Ellers gråter jeg utrolig raskt når noen forteller meg at de av ulike årsaker har det vanskelig for tiden.

Jeg gråter på grunn av barnet mitt. Han er en utrolig herlig gutt, og får fram utrolig mange gledestårer. Samtidig har det også vært en del frustrerte tårer der han over perioder har sovet dårlig eller vært vanskelig å få i mat. Noe som selvfølgelig er normalt for de fleste barn. Jeg gråter også når jeg ser han blir større. Både i størrelse og i utvikling. For eksempel når jeg er nødt til å bytte klærne hans til større størrelser eller når han tegnet sin første hodefoting. Grunnen til at tårene kommer da er både fordi jeg er så utrolig stolt av han, men også fordi jeg synes tiden går så alt for fort!

Og jeg gråter sikkert i mange andre situasjoner også!

 

Misforstå meg rett- jeg har det som sakt veldig bra. Det er bare det at tårene strømmer veldig lett etter jeg fikk barn. Hvorfor? Det vet jeg ikke.

Fruktig campingtur

Hei! Nå sitter jeg i ei campingvogn i Sverige og leser til eksamen mens lillemann sover søtt. Vi kjørte hit rett etter barnehagen i går, og kom til ferdig mat i syv- tiden. I dag har vi vært mye ute, hatt en koselig handletur til Åre og sett et par julefilmer.

Vi har foresten en liten rampenisse som jeg har tenkt til å introdusere over helgen. Denne nissen er «levende» om natta og gjør rampestreker. Nå som vi er i campingvogn for helgen har jeg synes det har vært litt vanskelig å finne på noe morsomt. Men i går kveld bestemte jeg meg for å tegne om bananene som var igjen til minions! Det slo virkelig an, så nå har jeg akkurat tegnet smileys på tre klementiner.

Håper alle har ei fin helg!

Gamle julekalendere

Hei hei! I dag er det en relativt hektisk dag. Vi startet dagen hos tannlegen, og nå er jeg på tur til en barnehage som jeg er tilkallingsvikar i. Der skal jeg være fram til klokken 16.00. Siden jeg er ferdig så sent henter jeg minsten i barnehagen med en gang, før vi kjører til kjæresten min hvor vi skal ligge over i natt. Det blir koselig! Der blir det middag og en rolig ettermiddag med litt eksamenslesing, leking og TV- titting.

Vi ser julekalendrene “Amalies jul” og “Skomakergata” i år. Jeg storkoser meg, og blir så glad for å se at minsten også liker de! Han går rund og snakker om hva han har sett på “Jens Petrus Andersen Skomaker”- Haha! Men noe som irriterer meg ganske mye om dagen er at jeg ikke finner “jul på månetoppen” eller “jul i blåfjell” noen steder! Så hvis noen har tips til hvor de finnes, si gjerne ifra.

Gode gamle Jens Petrus 🙂

Pepperkake- kaos

Se for deg en hel dag avsatt til julebaking med barn. Kjente og kjære julesanger kimer i bakgrunnen, mens latteren sitter løst rundt bordet. Barnet tjuvspiser litt pepperkakedeig der han sitter i det nydelige juleforkleet. Blid som ei sol. Ved dagens slutt er pepperkaker, kakemenn, colakaker, goro, fattigmann, kokosmakroner og lussekatter pakket pent ned i hver sin juleboks. Syv deilige sorter, en god blanding av tradisjonelt og moderne, er ferdige. Julen kan bare komme. Bare se det for deg!

Men altså- ærlig talt? Slik er vel ikke realiteten for de fleste? Det stopper allerede i julesangene der barnet kun vil høre den ene julesangen den liker igjen, og igjen, og igjen. Dessuten sitter vel ikke latteren og praten løst rundt bordet. Treåringen trenger hjelp til å kjevle, stikke ut figurene og å legge de på brettet. Samtidig må mor passe på at pepperkakene i ovnen ikke blir brent og at barnet er fornøyd til en hver tid. Det er ikke bare, bare å bake til jul skjønner du. Allerede ved det første brettet trenger barnet både å kle av seg et plagg, ha hjelp til å gå på potta og selvfølgelig litt vann. Eller vent, vann? NEI det er ikke aktuelt. Barnet skal ha saft, og får det ikke saft så legger det seg under bordet i voldsom gråt!

Videre er det ikke bare en liten deigklatt den lille sjarmøren smyger til seg. Han vil helst spise hele deigen. Både før- og etter kjevling, samt før- og etter utstikking  av figurer. Når det første brettet er kommet i ovnen er mor allerede sliten, og barnet har allerede gått fullstendig lei! Han vil se på tv, ned på gulvet å leke eller helst bare sitte å spise deig. Da kan man tenke at det er enklest å bare gjøre det selv. Dessverre er det da alt går fullstendig galt, altså når man skal forsøke å “bare” gjøre det selv. Barnet maser, går i veien og blir grinete. Er ikke dette typisk?

Dette er et problem jeg tror de fleste foreldre sliter litt med. Baking med barn er stress. Jeg har faktisk et søskenbarn som velger å ikke lage noen julekaker med barna sine i år. Nettopp på grunn av dette stresset. Men jeg har en løsning, som har vist seg å fungere helt utmerket!

I år har jeg valgt å lage en sort av gangen med barnet mitt. Han skal kun få være med på pepperkaker, kakemenn, colakaker og peppernøtter. Resten lager jeg alene.. Hittil har vi laget pepperkaker. Jeg lagde deig kvelden før, og gjorde i stand til å bake ut pepperkakene mens småen lekte på gulvet. Først når alt var helt klart så lot jeg han komme å sette seg, og dro på han et forkle. Julemusikken sto allerede på i bakgrunnen fra da jeg gjorde i stand, så den tenkte han ikke noe særlig over. Vi begynte å bake pepperkaker, men som forventet var han lei allerede når det andre brettet var så vidt påbegynt. Da hadde jeg allerede satt på en film på stua som var satt på pause. Der ble han plassert i sofaen med litt frukt som også var gjort klart på forhånd mens jeg bakte ut til tre brett. Deretter fikk jeg ryddet og stekt brettene i fred og ro.

Dette gjentok jeg i dag, og både jeg og lillemann sitter igjen med gode minner fra pepperkakebaking sammen! Gleder meg til fortsettelsen.

 

En ufiltrert ung “mammablogger”

Hei!

Jeg er ei livsglad jente, student og mor på 20 år som bor i Trøndelag.

Gjennom denne bloggen vil jeg vise dere en helt ufiltrert hverdag fra mitt liv som ung mor og student. Jeg vil ikke framstille en fiktiv hverdag med perfekte bilder og historier. Vi har det ikke alltid strøkent hjemme og treåringen er absolutt ikke plettfri til en hver tid! Dessuten har jeg ikke tenkt å eksponere han noe særlig gjennom bloggen. Det kan godt hende at dere får se et par bilder av han, men planen er at han ikke skal være i fokus, og i alle fall ikke utgis i form av sensitiv informasjon og bilder.

Jeg kommer også til å skrive om “hobbyen” min som er håndarbeid, og da spesielt strikking. Ikke at det blir så mange plagg i løpet av året, da jeg har nok å holde på med ellers! Noe annet som også nesten kan kalles en hobby for meg er lister. Altså alt fra handlelister og ukentlige gjøremål til middagsplan, pensumlesing og julegaveplanlegging plottes inn i lister.

Dessuten er jeg opptatt av veldig mye forskjellig, og spesielt dagens “hysteriske” barneoppdragelse. Så en del meninger, opplevelser og erfaringer kommer det nok også til å bli! Noe “politisk korrekt”, en del kanskje mer “ukorrekt”.

(Nei, det er selvfølgelig ikke et helt nytt bilde!)

Velkommen til vår hverdag- her finner dere kaos, rot og mye glede!

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! 🙂

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, laster opp et eget headerbilde og
tilpasser designet slik at det passer til deg. Du kan også velge et helt annet design. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere – det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen