“Because of you, i laught a little harder, cry a little less, and smile a lot more”
Hei! Sitatet over er et av mine ynglingssitat etter jeg fikk barn selv. Det er bare det, at jeg gråter absolutt ikke mindre! Etter jeg ble mor for 3,5 år siden har jeg bare grått og grått. Ikke fordi jeg er trist, eller har det vondt på noe slags vis. Nei, jeg har det faktisk veldig bra! Allikevel strømmer tårene på. Når jeg var gravid fikk jeg høre det var mye hormoner- og at det ville gå over. Når jeg var nybakt mor fikk jeg høre det var barselstårer- det var helt vanlig, og det ville gå over. Nå sitter jeg her med en stor gutt på over tre år og gråter for hver minste lille ting.
Jeg gråter når jeg ser TV. Enten om noen får barn, blir fridd til, gifter seg eller ender opp med riktig person til slutt. Når deltakerne på farmen får brev hjemmefra og når en brud finner den perfekte kjole. Tårene kommer også når dyr må avlives, eller noen blir mobbet eller bare misforstått.
Jeg gråter når jeg er glad. Hvis jeg får en fin gave kommer tårene pressende. Samme gjelder når noen snakker pent om meg eller gjør noe fint for meg. Det kan til og med være nok at noen har tenkt på meg i en avgjørelse.
Jeg gråter når jeg er sint. Det kan være at gutten min er ekstra “slem” mot meg en dag. Altså at han slår eller ødelegger ting. Eller det kan være så enkelt som at jeg blir oppgitt over at noen ikke holder et løfte.
Jeg gråter når jeg er sliten. I de periodene det har skjedd mye de siste årene, og psyken min har vært tynnstrukket, har jeg vært veldig sliten. Både i kroppen og i hodet. I flere perioder har jeg grått hver gang jeg kjører bil alene. Altså et par minutter fra barnehagen til skolen for eksempel. Det høres jo helt sprøtt ut, men det er bare snakk om et par tårer for så å fortsette dagen som normalt.
Jeg gråter når jeg hører julemusikk. Rett og slett fordi jeg gleder meg til jul, og fordi mange julesanger har utrolig fine budskap. Selvfølgelig gråter jeg ikke hver gang jeg hører en julesang, men julemusikk er noe som ofte får tårene til å strømme på.
Jeg gråter for andre. Jeg kan finne på å gråte hvis noen kommer med en gladnyhet som at de venter barn, har blitt fridd til eller har fått en jobb! Ellers gråter jeg utrolig raskt når noen forteller meg at de av ulike årsaker har det vanskelig for tiden.
Jeg gråter på grunn av barnet mitt. Han er en utrolig herlig gutt, og får fram utrolig mange gledestårer. Samtidig har det også vært en del frustrerte tårer der han over perioder har sovet dårlig eller vært vanskelig å få i mat. Noe som selvfølgelig er normalt for de fleste barn. Jeg gråter også når jeg ser han blir større. Både i størrelse og i utvikling. For eksempel når jeg er nødt til å bytte klærne hans til større størrelser eller når han tegnet sin første hodefoting. Grunnen til at tårene kommer da er både fordi jeg er så utrolig stolt av han, men også fordi jeg synes tiden går så alt for fort!
Og jeg gråter sikkert i mange andre situasjoner også!
Misforstå meg rett- jeg har det som sakt veldig bra. Det er bare det at tårene strømmer veldig lett etter jeg fikk barn. Hvorfor? Det vet jeg ikke.
