En stefar er noe av det beste jeg kunne gitt sønnen min. Foreldretittelen kommer tross alt av kjærlighet, ikke blod. Det å være stefar er en gave både til den voksne og barnet. Å ha en stefar betyr nemlig:
Å ha en ekstra lekekamerat. Det er enda en person som vil leke med deg. Som viser interesse og forsøker å være morsom.
Å ha enda en trygg voksenperson. En du kan snakke med om hva som helst. Føle deg beskyttet av og betrodd til.
Å ha ei ekstra slekt. En stefar kommer ikke alene, men med familien sin. Ekstra besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Det betyr flere å være sammen med, flere å få gaver av, flere å føle kjærlighet til.
Ubetinget kjærlighet. En mor eller far er på et vis bundet til å elske deg. Stefaren din har valgt det selv.
Å ha en ekstra rollemodell og støttespiller. En som er der for deg uansett hva. Og ikke minst en annen rollemodell. En person å se opp til med andre interesser og ferdigheter.
Andre regler å forholde seg til. Selv om at mor og stefar bør ha relativt like regler, vil det alltids finnes noen forskjeller. Dermed lærer barnet seg til å tilpasse seg andre mennesker (til en viss grad), noe jeg tenker kan være bra!
Andre tradisjoner. Gjennom en stefar kan man oppdage og prøve ut andre tradisjoner innen det meste. Det kan være sanger, kveldsrutiner, feiringer eller mat.
Nå tenker du kanskje at «så enkelt er det ikke». Og nei, det er ikke det. Det trengs en helt spesiell mann for å ta til seg et barn som sitt eget. Men for min del er hele listen over nødvendigheter. Jeg kunne aldri elsket en mann som ikke var mitt barns største støttespiller og trygghet. Da hadde sønnen min heller sluppet å ha en stefar.
Husk; hvilken som helst mann kan bli far, men det krever noen spesiell for å være pappa. Om det så er en bonuspappa 😉