Hvordan kan et «kvadrat» forårsake kroppspress? Hvorfor lar vi det bli slik? Når bør barn lære om ulike former? Skal vi endre kvadratet for å ødelegge kroppspresset? Nei, vi trenger bare å lære at det er lov å være forskjellig.

Jeg går en masterutdanning for å bli lærer på 5.-10. trinn. Der har jeg matematikk som hovedfag. Tidligere denne uka handlet undervisningen om geometriske figurer. I frikvarteret så jeg på klær på nett. (Okei da, kanskje litt i timen også. Hehe!). Det var da jeg kom til å tenke på denne sammenhengen:

Mange elevers første møte med geometri i matematikk er denne figuren:

En firkant med fire 90 graders vinkler. Et kvadrat.

Kvadratet blir presentert for elever som en firkant. Ofte som eneste eksempel. Eventuelt ved siden av et typisk rektangel. Dermed blir kvadratet «idealfirkanten». Selv om at det egentlig bare er et spesialtilfelle.

Barns første møte med modeller er barn som er klesmodeller eller som er med i reklamer for leker. Som disse:

Bilde hentet fra Cubus sine nettsider

Bilde hentet fra kozmos sin nettside

Også i barnereklamer ser vi «idealbarn». Det er «passe slanke», blide barn. Enn at vi begynner allerede her. Heldigvis bryr svært få barn seg om hvordan barna på TV og i blader ser ut. Men etter hvert som de blir eldre så sikter mange etter det medier framstiller som «idealutseende».

Dette blir akkurat som kvadratet. Ber man et barn om å tegne en firkant vil det som oftest tegne et kvadrat.

Når vi lærer om det å lære bort geometri på universitetet så sikter vi mot undersøkende undervisning. Det er undervisning det elevene får mulighet til å resonnere seg fram til både metoder og konklusjoner. I en slik undervisning vil man ikke vise elevene et kvadrat og fortelle at det et en firkant. Da vil man vise et ark som dette:

Oppgaven til dette arket kan være «hvor mange firkanter ser dere her?». Her er det snakk om elevenes aller første møte med geometriske figurer. Da vil de sannsynligvis peke ut mange firkanter. På denne måten blir ikke barna fastlåste på hvordan en figur «skal» se ut.

Akkurat det samme kan vi gjøre med kroppen når det kommer til ungdom. Vi har toppbloggere som Sophia Elise Isachsen og Isabell Raad som setter en «standard» for hvordan idealkroppen skal være. Mye trolig så fører dette til et enormt press på unge mennesker. Derfor føler jeg det er viktig å løfte frem andre forbilder også. Som Veronica Simone aka Yummymummy eller Martine Halvorsen. Akkurat her gjør vi store fremskritt. Det blir mer og mer forskjellige influencere, og fler forskjellige fasonger på modellene våre.

Dessuten; modellene på fremsiden av Det Nye ser jo fantastiske ut. Mange influencere er jo også helt nydelige. Det at jeg ønsker enda mer mangfold handler ikke om at disse vakre kvinnene skal gjemmes bort. Men de skal sees på som mennesker. Akkurat som at et trapes er like mye en firkant som det et kvadrat er! Men allikevel så er også et kvadrat en firkant.

Hvis vi lærer barna våre at et kvadrat er en firkant så vil de anse det som idealfirkanten. Hvis vi forteller barna våre at «hun har pen sminke», «han har perfekte muskler» og «se så slank og pen hun har blitt» så er vi med på å forme barns oppfatning av idealutseende.

Start tidlig- pek på trekk ved folk og si at de er pene. Men pass på at du ikke former barnet ditt sin oppfatning av hva som er pent til å være noe ensformig.