Se for deg en hel dag avsatt til julebaking med barn. Kjente og kjære julesanger kimer i bakgrunnen, mens latteren sitter løst rundt bordet. Barnet tjuvspiser litt pepperkakedeig der han sitter i det nydelige juleforkleet. Blid som ei sol. Ved dagens slutt er pepperkaker, kakemenn, colakaker, goro, fattigmann, kokosmakroner og lussekatter pakket pent ned i hver sin juleboks. Syv deilige sorter, en god blanding av tradisjonelt og moderne, er ferdige. Julen kan bare komme. Bare se det for deg!
Men altså- ærlig talt? Slik er vel ikke realiteten for de fleste? Det stopper allerede i julesangene der barnet kun vil høre den ene julesangen den liker igjen, og igjen, og igjen. Dessuten sitter vel ikke latteren og praten løst rundt bordet. Treåringen trenger hjelp til å kjevle, stikke ut figurene og å legge de på brettet. Samtidig må mor passe på at pepperkakene i ovnen ikke blir brent og at barnet er fornøyd til en hver tid. Det er ikke bare, bare å bake til jul skjønner du. Allerede ved det første brettet trenger barnet både å kle av seg et plagg, ha hjelp til å gå på potta og selvfølgelig litt vann. Eller vent, vann? NEI det er ikke aktuelt. Barnet skal ha saft, og får det ikke saft så legger det seg under bordet i voldsom gråt!
Videre er det ikke bare en liten deigklatt den lille sjarmøren smyger til seg. Han vil helst spise hele deigen. Både før- og etter kjevling, samt før- og etter utstikking av figurer. Når det første brettet er kommet i ovnen er mor allerede sliten, og barnet har allerede gått fullstendig lei! Han vil se på tv, ned på gulvet å leke eller helst bare sitte å spise deig. Da kan man tenke at det er enklest å bare gjøre det selv. Dessverre er det da alt går fullstendig galt, altså når man skal forsøke å “bare” gjøre det selv. Barnet maser, går i veien og blir grinete. Er ikke dette typisk?
Dette er et problem jeg tror de fleste foreldre sliter litt med. Baking med barn er stress. Jeg har faktisk et søskenbarn som velger å ikke lage noen julekaker med barna sine i år. Nettopp på grunn av dette stresset. Men jeg har en løsning, som har vist seg å fungere helt utmerket!
I år har jeg valgt å lage en sort av gangen med barnet mitt. Han skal kun få være med på pepperkaker, kakemenn, colakaker og peppernøtter. Resten lager jeg alene.. Hittil har vi laget pepperkaker. Jeg lagde deig kvelden før, og gjorde i stand til å bake ut pepperkakene mens småen lekte på gulvet. Først når alt var helt klart så lot jeg han komme å sette seg, og dro på han et forkle. Julemusikken sto allerede på i bakgrunnen fra da jeg gjorde i stand, så den tenkte han ikke noe særlig over. Vi begynte å bake pepperkaker, men som forventet var han lei allerede når det andre brettet var så vidt påbegynt. Da hadde jeg allerede satt på en film på stua som var satt på pause. Der ble han plassert i sofaen med litt frukt som også var gjort klart på forhånd mens jeg bakte ut til tre brett. Deretter fikk jeg ryddet og stekt brettene i fred og ro.
Dette gjentok jeg i dag, og både jeg og lillemann sitter igjen med gode minner fra pepperkakebaking sammen! Gleder meg til fortsettelsen.
