Altså… nå har jeg vært inne i «voksenlivet» i et par år. Med barn, ansvar, regninger og så videre. Allikevel opplever jeg gang på gang at voksenlivet gir meg et hardt slag i trynet.
Hvem skulle trodd at nødvendigheter var så dyre? Et stretchlaken koster over 200 (!) kr. Zalo koster en femtilapp. Og en tur på butikken blir fort over 1000kr. For ikke å snakke om bleiepakkene til 50kr pakken.. jeg tar meg selv i å bli overrasket over priser hele tiden!
Videre kommer vi til alt ansvaret. Før jeg skal på ferie må jeg sjekke om jeg har reiseforsikring. Og om den også gjelder for Krister. Om morgenen må jeg få med både matpakke, klær og skolesaker før jeg kan dra. Dessuten må alle regninger betales i tide, og jeg har selv ansvar for å strukturere hverdagen min slik at jeg har tid til alt. Jeg blir fremdeles stressa for om jeg rekker alt enkelte dager.
Så kommer vi til bilen. Den dyre, uforutsigbare greia. Altså, drivstoff er dyrt nok i seg selv. Men hvis bilen går sund, da har jeg et problem! Å ha bil koster penger hele tiden, og man vet aldri når det blir ekstra kostnader. Jeg blir allikevel like irritert hver gang det skjer noe! Dessuten blir man fort avhengig av bil når man ikke bor i noen storby.
Til slutt er det alt papirarbeidet. Eller- det meste skjer vell på PC. NAV skal ha jevnlige oppdateringer. Man må passe på at skattekortet er riktig. Får man ny jobb, må de få skattekortet så man ikke blir trekt 50% skatt. Jeg har stått for alt dette selv i 4 år… men jeg får meg fremdeles noen overraskelser angående frister og lignende.
Haha, kanskje er jeg surrete, kanskje trenger jeg mer tid på å lære. Eller kanskje det bare er- og blir slik!