Oppdra drømmeprinsen, ikke drittsekken

Har du noen gang møtt en mann rundt tredveårene som har oppført seg som en liten drittunge? Du vet, han som fremdeles handler på kredittkort, får klesvasken gjort av mor og tenker verden dreier seg om seg selv.

På den andre siden- har du noen gang møtt en liten sjarmør i tenårene? Han som hjelper mor med å brette klær, besøker bestemor med glede og forsøker å tjene og spare sine egne penger.

Det er en vesentlig forskjell på disse to eksemplene, og det finnes selvfølgelig en del mellomting. Noe av oppførsla vår handler nok om arv og genetikk, men mye kommer helt klart av oppdragelse og miljø! Derfor har jeg allerede nå begynt å tenke på hvordan jeg skal «forme» treåringen min til å bli en oppegående mann i fremtiden. Så her kommer mine tanker.

Lær barna hvorfor de skal være høflige og takknemlige. Altså forklar at han må si unnskyld fordi han har gjort noen lei seg. Og at unnskyld betyr at du er lei for det du har gjort. Forklar at man sier takk fordi man er takknemlig. Forklar at han har mye å være takknemlig for, da mange barn i verden ikke har der godt. Eller forklar litt enklere at han må si takk for maten fordi noen har brukt lang tid på å lage den for han.

Konkretiser pengers betydning ved hjelp av arbeid for pengene og det å betale selv. Uansett hvor mye penger du som forelder har, er det ikke en selvfølge at barnet ditt har de samme økonomiske godene de første årene han bor alene. Det er viktig å lære barn om økonomi i tidlig alder. Ønsker du deg den leken? Ja, da får du spare til du har råd. Det kan også etter hvert være lurt å snakke om sparekonto. Snakk om hvor fint hus han kan kjøpe seg om noen år, eller at han kan bruke pengene til å ta lappen, eller kjøpe seg ny seng.

Får han lønn for å male hus eller gå tur med hunden eller lignende så er det fremdeles foreldrenes penger som blir brukt. Men de må innom barnets hender først, og barnet får en økt forståelse for hvordan det «voksne» livet fungerer. Der penger ikke vokser på trær og alt koster noe.

La barna hjelpe til hjemme fra tidlig alder. Som en del av et fellesskap (som hjemmet absolutt er) så er det viktig å lære barna at de ikke alltid kan sitte å ta imot. Dessuten bør enhver, både jenter og gutter, kunne det mest grunnleggende om en husholdning når de flytter ut. Hvem vil vell flytte sammen med et «barn» som man er nødt til å lære å vaske klær, lage mat og vaske gulv? Det bør, i mine øyne, være foreldrenes oppgave.

Ikke gjør bjørnetjenester er vell det jeg tenker er viktigst. Ikke kausjoner for den svindyre bilen, i alle fall ikke før barnet ditt har et eget sted å bo. Ikke vær tjenestepike for tenåringen din. Trettenåring kan godt både lage mat, vaske klær og passe småsøsken. Ikke legg sjela di i å blidgjøre en utakknemlig ungdom! Selv om at det så absolutt også er litt din egen skyld.

Guttungen liker å bli båret selv om han kun er en halvmeter kortere enn meg, men det betyr ikke at jeg kan bære rundt på han resten av livet ;-)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar